John L. Sæther
Surna,
Norway
John
L. Sæther c. 1875
John L. Sæther (b. April 12, 1855, d. April 16, 1942) did military service at the Norwegian border to Sweden in the dramatic days in 1905 when Norway declared their souverenity.
After his death John L. Sæther and his wife became historic as two of their sons were the first brothers to be elected for the Norwegian Parlament since the Norwegian constitution of 1814.
The dramatic days of
1905
On
June 7, 1905 the Norway's Storting declared the union between Sweden
and Norway dissolved and Norway a sovereign nation. Sweden threatened
with war, and Norway mobilized its forces. Among the Norwegian military
personel who were mobilized was John Sæther, probably as an officer
due to his age of 50 years.
King Oscar of Sweden, sovereign over Sweden and Norway nations, refused
to accept it
The Norwegians went to the polls and chose monarchy with the young
Danish prince Carl to become king. He began his rule as Norway's constitutional
sovereign on November 25, 1905, under the name of King Haakon VII.
Maret and John L. Sæther
 |
 |
Maret Larsdotter and John Larsson Sæther
John L. Sæther married Maret L. Øye (b. April 10, 1873 in Surna, Norway, died January 3, 1960). The family had their home in Surna, Norway.
Maret
og John Sæther fotografert ca. 1920 med alle barna unntatt Arne
som druknet 4 år gammel. Fremste rekke: Randi, Maret, Arne (f.
1913), John og Margrete. Bakerst: Sigurd, Magnar, Johan, Lorentz og
Lars.
Maret and John's children (not yet translated to English):
1) Randi (f. 9.12.1893). Gift med Ingebrigt Aasbø (f. 29.11.1883, Stangvik). Familien var bosatt på Surnadalsøra. Barn: John Marius (f. 13.10.1922), Jorunn (f. 24.5.1924) og Magnar (f. 19.1.1933). Nettsiden om Randi, Ingebrigt og deres etterkommere finner du her.
2) Lars (f. 13.5.1895, d. 1988). Disponent og stortingsmann. Gift i 1919 med Astri Martinusdatter Røkkum (f. 28.2.1892) fra Rykkjem. Astri og Lars var bosatt i Trondheim, Oslo og til sist i Surnadal. Barna vokste opp i Trondheim. Barn: Margit (f. 26.5.1920), Martinus (f. 23.10.1921), Jon (f. 6.10.1923), Brit (f. 8.5.1926) og Liv Astri (f. 12.9.1931). Nettsiden om Astri, Lars og deres etterkommere finner du her.
3) Lorentz (f. 14.10.1896). Blikkenslager på Surnadalsøra. Gift med Helga Andersdatter Gjeldnes (f. 12.1.1893) fra Oppistua på Gjeldnes, Todalen. Barn: Marie (f. 6.3.1921), Helga (f. 3.12.1922), Magnar (f. 12.4.1924), Åshild (f. 3.1.1926), Jon (f. 4.2.1928), Rakel (f. 25.1.1930) og Anders (f. 28.5.1933). Nettsiden om Helga, Lorentz og deres etterkommere finner du her.
4) Johan (f. 2.11.1898). Gift med Anna Larsdatter Moen (f. 1.5.1899), Surnadalsøra. Anna og Johan drev Moens sportsbutikk på Surnadalsøra. Barn: Marit (f. 21.10.1924) og Magnhild (f. 23.11.1928). Nettsiden om Anna, Johan og deres etterkommere finner du her.
5) Magnar (f. 27.6.1900, død ugift 30.1.1924). Magnar var en kraftig, aktiv idrettsmann. Han døde av bukhinnebetennelse som følge av sprukket blindtarm.
6) Sigurd (f. 19.6.1902). Kjøpmann på Surnadalsøra. Gift med Agnes Therese Andersen fra Bogen i Svelvik (f. Strømmen 18.5.1900). Barn: Jon Sverre (f. 27.6.1927), Otto (f. 18.8.1931) og Sigrun Tordis (f. 3.10.1938). Nettsiden om Agnes, Sigurd og deres etterkommere finner du her.
7) Margrete (f. 5.6.1904). Jordmor. Gift med høyesterettsadvokat Håvard Farstad (f. 11.5.1904, Farstad i Fræna). Familien hadde heimen sin på Øya i Trondheim. Barn: Odd Jomar (f. 7.9.1942) og Bjørn (f. 29.12.1943). Nettsiden om Margrete, Håvard og deres etterkommere finner du her.
8) Arne (f. 16.4.1908, d. 2.8.1912). Arne druknet 4 år gammel på Surnadalsøra. Han druknet fra kaia (ref. Helga Nygård, 2007).
9) Arne Sæter (b. August 21, 1913 in Surna, Norway, d. 1973). Prost og stortingsmann. Gift med sykepleier Johanne Storflor (f. 7.3.1919), Flora i Stjørdal. Familien var i hovedsak bosatt på Heimdal i Trondheim, Rindal prestegård og senere på Heimdal igjen. Johanne Storflor Sæter bor i dag på Heimdal. Barn: Odd Jostein (f. 11.11.1948), Eldbjørg Marit (f. 7.6.1951), Jon Arne (f. 11.5.1956) og Bjarte (f. 3.9.1957).
More about Arne Sæter, his family and descendants here...
Grensevakt
ved Storlien i 1905
John L. Sæther (f. 12.4.1855) fotografert
i full militær utrustning, trolig under førstegangstjeneste
rundt 1875. Klikk på bildet, og du vil se hele bildet. Bildet
er levert av sønnesønn Jon L. Sæter (f. 6.10.1923)
mens han bodde på Rykheim i 2003.
John L. Sæther var grensevakt ved Storlien i 1905. Det fortalte hans sønnesønn, Jon L. Sæter (f. 6.10.1923), meg i ca. 2001. Jon L. Sæters sønn, Ola Sæter, har fortalt at han fikk høre at hans oldefar John var grensevakt i 1905 av både sin far og sin farfar, Lars J. Sæter (ref. Ola Sæter, 2009). Det letes for tida etter skriftlige kilder som kan si mer om Johns grensevakttjeneste i offentlige og private arkiver. Det var vanlig at grensevaktene sendte kort eller brev til sin familie fra grensetjenesten, men heimen til Maret og John Sæther brant i Øra-brannen 1938, så hos etterkommerne kan det bli vanskelig å finne noe.
Høsten 1905 var faren for angrep på Norge fra Sverige overhengende. Norge var i ferd med å løsrive seg fra Sverige. Store svenske styrker stod på Storlien – klar til aksjon hvis de høye herrer fra Sverige og Norge ikke kom til enighet nede i Karlstad.
Ett tusen norske soldater ventet på svenskene i skyttergraver ved Gudå i Meråker i de mest kritiske dagene i september. Nederst i Stjørdalen var det i tillegg forlagt et like stort antall militært personell, blant annet i Nordmørsleiren på Værnes, alle klar til å bli sendt oppover dalen. Det skal ha vært flere surnadalinger blant dem som var her i 1905. Blant dem var altså John, utkalt til grensevakttjeneste i en alder av 50 år. Så høy alder hadde trolig bare offiserer. Kan John L. Sæter være identisk med den sersjant Sæther som nevnes skriftlig i lista over registrerte deltakere i Bjørn Roar Krogstads bok «Med krigen på stuggutrappa» utgitt i jubileumsåret 2005? Dessverre er ikke sersjanten oppført med fornavn, men man vet at denne sersjant Sæther tilhørte Trondhjems Linjebataljon, 4. kompani, og at dette kompaniet ble sendt til Gudå i september.
På Skei, like ved der hvor John vokste opp på Setergarden, var det i gamle dager ekserplass underlagt militær ledelse i Trondheim. Mange surnadalinger gikk derfor underoffiserskole i Trondheim. Blant dem skal det visstnok ha vært en Lars Sæther fra Utistu på Setergarden i Surna (ref. Nils Aalmo 2009). Også han kan ha vært den registrerte sersjant Sæther i 4. kompani, noe vi vil prøve å undersøke nærmere i blant annet bøker skrevet av Hans Hyldbakk. Jubileumsbokas liste over registrerte deltakere ved grensa mot Storlien i 1905 inneholder bare omtrent hundre navn, dvs. ca. 5 % prosent av alle dem som deltok.
Tilbake til de historiske hendelsene i 1905. I Gudå ville angripende svensker bli tvunget ut på åkrene av elva og de bratte åssidene. Der lå uniformerte nordmennen med blankpussa sko og ventet på dem. På høydedragene hadde de norske soldatene gravd flere hundre meter skyttergraver.
De høyeste offiserene holdt til i Engelskstuggu på garden Reinåen noe lenger ned i dalen. John hadde selvfølgelig ingen anelse om at han skulle få en sønn åtte år senere som skulle gifte seg inn i slekta til gardbrukeren på Reinåen. Mormor til Johanne Storflor Sæter (f. 1919) var søster til bruker Nils Renå (f. 1845) og vokste dermed opp på denne garden. Garden Reinåa er ellers mest kjent for de velsituerte engelske laksefiskerne som tok inn på Engelskstuggu her i gamle dager.
Forhandlingene i Karlstad hardnet til utover høsten, og soldater og sivilbefolkning ble orientert om at angrep kunne komme når som helst. Stor var lettelsen da kompanisjefen den 23. september kom i full galopp og opplyste om et telegram fra Karlstad om at partene var kommet til enighet. Norge var et fritt og selvstendig land – faren for krig var over.
PREVIOUS
SÆTHER GENERATION (N/A yet)
PREVIOUS OIE GENERATION