Astri og Lars Sæter

Astri og Lars Sæter
Bosatt i Trondheim og Surnadal

Astri, Brit, Martinus, Margit, Jon og Lars (ca. 1928).
Bilde fotografert før Liv Astri ble født.

Lars J. Sæter (f. 13.5.1895 på Surna, d. 27.5.1988) giftet seg i 1919 med Astri Martinusdatter Røkkum (f. 28.2.1892) fra Rykkjem i Stangvik. Lars var emissær, disponent og stortingsmann.

Familiens bosteder i Trondheim, Oslo og Surnadal
Astri og Lars hadde heimen sin i Carl Johans gate, Veisletten ved Lerkendal og deretter i Eidsvollsgate 1 på Singsaker i Trondheim. Familien bodde i Trondheim i den perioden barna vokste opp. Senere flyttet Astri og Lars til Oslo og bodde der mens Lars var stortingsmann for Kristelig Folkeparti i Sør-Trøndelag 1954–1961. I 1961 flyttet de til Rykheim på Setergarden i Surna, Surnadal kommune på Nordmøre.

Rykheim hadde Astri og Lars tatt over etter Astris to ugifte søstre Brit og Marie Martinusdøtre Røkkum. Marie Røkkum døde tidlig. Det var Brit M. Røkkum (f. 12.11.1880) som i 1925 fikk bygd et staselig hus her i tradisjonell rundtømmerstil. Huset var tegnet av Røkkum-søstrenes bror, Anders, som var byingeniør og samtidig brannsjef i Kristiansund. Han var brannsjef under i aprildagene 1940 da Kristiansund opplevde den største brannen i Norge under krigen. Brannen ble utløst av brannbomber fra et tysk flyangrep. Tømmeret til huset på Rykheim ble i hovedsak hogd i skogen på Rykkjem.

Astri og Lars J. Sæter tok over Rykheim i 1942. Tyskerne okkuperte første etasje av Rykheim under 2. verdenskrig, mens Brit ble boende i andre etasje. Brit var butikkdame hos Grimsmo på Øra i 18 år. Hun flyttet senere heim til garden på Rykkjem.

Lars Sæters utdannelse
Lars vokste opp på Surnadalsøra. Seinere gikk han på Fredly Ungdomsskole i Trondheim. Det ble middelskole i Volda og to kurs ved Indremisjonsselskapets Bibelskole i Oslo. I følge Wikipedia.org tok han også befalskurs, og han tok handelsskole i voksen alder (1939).

Yrke og tillitsverv
Tidlig reiste Lars Sæter som forkynner i Landsindremisjonen, der han siden var ungdomssekretær i to år. Fra 1927 til 1937 var han kretssekretær i Trøndelag Indremisjonskrets og hadde redaksjonsansvar for bladet Hyrden. I 1934–1937 ble han disponent for Indremisjonsheimen (Indremisjonshotellet) i Trondheim. Da kretssekretærstillingen ble delt i 1937, holdt han fram som disponent og leder for den forretningsmessige driften. I 1938 tok han over som disponent i oljeselskapet NOR AS (Nordenfjeldske Oljeselskap) etter sin bror Johan. I perioden 1952–1963 var han ansatt i Mobil Oil A/S Norge.

Som politiker var Lars Sæter medlem av Trondheim bystyre, formann for Trondheim Kristelig Folkeparti 1945–1955 og satt to perioder på Stortinget (1954–1961). I 1969 ble hans yngre bror, Arne, valgt inn på Stortinget for Møre og Romsdal Kristelig Folkeparti – for første gang i norsk historie hadde to brødre vært valgt som stortingsmenn. Etter at Lars flyttet fra Trondheim til Surnadal, ble han medlem av kommunestyret her den siste perioden før kommunesammenslåingen.

I tidsrommet 1933–1954 var Lars Sæter medlem av Nidaros Bispedømmeråd.

Bøker forfattet av Lars Sæter
1. Trøndelag indremisjonskrets gjennem 50 år. Utgitt i 1936.
2. Medarbeidere i Guds verksted. Profiler av kjente personer i vår kirkes historie og av mennesker vi møtte i Guds verksted. Nomi Forlag 1972. Boka forfattet han sammen med sin bror, Arne Sæter.

I 1952 hadde avisa Vårt Land et portrett av Lars J. Sæter. Artikkelen er gjengitt her.

Lars Sæter under krigen
Den siste 17. mai-taleren i Trondheim før krigsutbruddet var Lars Sæter. Det skulle vært interessant å vite hva han hadde å si så tett oppunder utbruddet av 2. verdenskrig i talen på Indre kongsgård i byens sentrum den 17. mai 1939. Det var ingen tvil hvilken side han stod på. Under rettsoppgjøret etter krigen kom det fram at en tiltalt nazist hadde anmeldt Lars Sæter under krigen og krevd skriftlig at Lars måtte bli skutt eller fengslet. Sitat fra avisreferatet finner du her...

Astri og Lars Sæter barn:

1) Margit (f. 26.5.1920). Gift med Leslie John Henry Goldsack (f. 9.6.1922 i Dover, England). John var avdelingssjef i Mobil Oil AS, Oslo. Margit og John Goldsack er bosatt i Oslo. Barn: May-Astri (f. 29.11.1951), Lars William (f. 4.7.1953) og John Leslie (f. 20.6.1955). Nettsiden om Margit, John og deres etterkommere finner du her.

2) Martinus (f. 23.10.1921). Han ble kalt Martin. Gift med Hilma Langholm. Hun hadde to døtre fra før: Wenche Langholm (f. 1958, bosatt på Stubban, Trondheim) og Kathrine Langholm Solheim (f. 1960, bosatt i Surnadal). Martin var avdelingssjef i Mobil Oil AS, Trondheim. Han var en av pionerene innen ishockey i Trondheim og spilte på det første ishockeylaget som ble startet opp i Trondheim. Idrettsklubben het Wing. Men det var fotball som var Martins hovedgren. Martin spilte fotball både i Wing og på representasjonslaget for Sør-Trøndelags idrettskrets.

3) Jon (f. 6.10.1923). Gift med tannlegeassistent Ragnhild Dahl (f. 20.6.1935) fra Trondheim. Jon arbeidet bl.a. som lærer. Familien var bosatt på Byåsen i Trondheim inntil Ragnhild og Jon som pensjonister flyttet til Rykheim på Surna. Barn: Lars (f. 3.12.1957), Ola (f. 13.9.1960) og Marit (f. 30.9.1966). Nettsiden om Ragnhild, Jon og deres etterkommere finner du her.

4) Brit (f. 8.5.1926). Gift med lege Rolf Kristian Zimmermann Vetlesen (f. 25.9.1920 i Porsgrunn). Brit arbeidet som sykepleier. Brit og Rolf Vetlesen var bosatt i Elverum. Barn: Kristian (f. 9.1.1952), Lars (f. 14.9.1953) og Gunnar (f. 27.2.1958). Nettsiden om Brit, Rolf og deres etterkommere finner du her.

5) Liv Astri (f. 12.9.1931). Gift med major Arne P. Svenkerud (f. 15.2.1927 i Skien). Liv Astri er sykepleier. Familien er bosatt i Oslo. Barn: Per (f. 15.1.1958), Astri (f. 8.7.1960) og Lars (f. 4.5.1964).

Marit Sæter, sønnen Lars (f. 1895)
og hans datter Brit Vetlesen, med to av hennes barn.

Barneår i Trondheim
I guttedagene og ungdomstida kjente Jon (f. 1923) sønnen til Fredriksen på Lerkendal gård og tjente seg noen ekstra lommepenger ved å hjelpe til daglig med å flytte kyr mellom Lerkendal gård og beiter nede ved Dalsenget. Dalsenget lå ved endestajonen for Øya-trikken. Jon var også med på slått i området der Lerkendal fotballstadion ligger i dag. Disse jobbene hadde han mens han gikk på Middelskolen på Katedralskolen og i fortsettelsen som gymnasiast på samme skole. (Fortalt av Jon Sæter til Jon Arne Sæter i 2003.)

FORRIGE GENERASJON

STARTSIDE